Over all forventning

Over all forventning. Litt forventningsfull var jeg da jeg startet å skrive denne bloggen. Det er slett ikke sikkert noen finner det interessant å lese om uinteressante trivialiteter. Jeg pleier å synes det er uinteressant. Når vi er inne på dette med trivialiteter osv. Det var Robert, han som skal hjelpe meg med å skjønne litt mer om sånne tekniske ting som har med blogging å gjøre, det var han som ordnet starten på denne bloggen. Fikk opp siden. Hvis det er det det heter. Uansett, det var han som skrev tittelen på siden. Juni Hele Året – trivielle trivialiteter. En av de som faktisk har lest bloggen min. Og lest den nøye. Hun eller han (jeg har plutselig blitt litt opptatt av personvern, eller dyrevern, dersom det gjelder Pjusken.), det mennesket som leste bloggen min, gjorde meg oppmerksom på at det sto tivielle trivialiteter. Det var en feil. Må beklage dette. Det skulle stå trivielle trivialiteter. Men det slutter ikke her. Jeg tror nemlig det har kommet noe godt ut av denne skrivefeilen. Eller slurvefeilen, som lærere ofte kaller det. Jeg er ganske flink til å skrive slurvefeil. Jeg gjorde også, i følge lærerne mine, slurvefeil i matta. To streker under svaret betydde ikke at det var riktig. Ofte betydde det at det ikke var riktig. Men det er greit. Jeg kan nok matte. Jeg kan felle åtte masker jevnt fordelt på strikketøyet mitt. Det holder. Det er ikke sikkert det blir helt jevnt en gang. Men det gjør ikke noe. Det er ikke så ofte noen kommer for å rette på strikketøyet mitt. Lærere retter som regel skrivefeil og slurvefeil. Det er morsomt når de glemmer å rette et feil ord. Eller retter feil. Rettere sagt.

I går retta jeg. Nynorsk. Jeg kan jo ikke nynorsk, men noen ganger må man bare tro på seg selv. Tro at man kan det. Stole på at man gjør ting, eller retter ting rett. Broren min, han heter forresten Tim, han skal levere en nynorskstil i morgen. Ja, det er i morgen. Kanskje tenker du at han ikke kan levere i morgen, men det kan han. Selv om det er søndag. Nå leverer de på internett. Det heter fronter. Det er kjekt med fronter. Jeg liker det. Skjønt, jeg blir alltid litt redd for at oppgavene mine ikke kommer fram når jeg sender dem. Jeg bruker også fronter. På høgskolen. Jeg liker fronter. På grunn av fronter, slipper jeg å kjøre en hel time til Bø bare for å levere et eller annet som jeg har skrevet. Men jeg må jo også si at det er ganske fint å kjøre til Bø. Særlig nå når det er høst. Det er et veldig fint tre på vei til Bø. Tro meg, det er veldig mange trær på vei til Bø, men det er et av trærne som er veldig, veldig, veldig fint. Særlig om høsten. Det som er så fint med trær, er at de forandrer seg så fort. Dette treet har nye farger hver gang jeg kjører forbi det. Det synes jeg er fint. Jeg liker det. Det skjer helt naturlig for trærne. Dette med å skifte farge. Det koster dem lite, både når det kommer til økonomi og når det kommer til fysiske krefter. Trærne bare står der. Naturen går sin gang. De trenger ikke bruke penger på hårfarge.

I det jeg nå skrev ordet hårfarge, kjente jeg at jeg ble litt redd. Jeg skal jo ikke skrive om hårfarge. Det er på kanten til å blogge om sminke og mote. Jeg kan ikke så mye om sånnt. Derfor er jeg svært redd for å blogge om slike ting. Jeg får rett og slett prestasjonsangst. Jeg får ofte det. Egentlig er jeg redd for mye. Reddhare. Når jeg sier, eller skriver at jeg ikke kan så mye om mote. Eller sminke. Betyr ikke det nødvendigvis at jeg ikke har meninger. Jeg synes for eksempel ikke at polsk mote er veldig fint. Det finnes selvfølgelig klær i Polen som også er fine. Men jeg har vært i Polen flere ganger. Åtte ganger. Det er ikke alle som har vært i Polen åtte ganger. Jeg har aldri dratt dit for å se på mote, men jeg har jo gått forbi noen butikker. Det er vanskelig å unngå. Hvis du vil se eksempel på polsk mote, kommer det et eksempel under. Dersom du ikke vil se, må du lukke øynene og skrolle deg nedover. Evt. ikke lese fortsettelsen. Men dersom du ikke leser fortsettelsen, vil du ikke få med deg det som egentlig er temaet i dette innlegget. Nemlig at jeg tror det muligens har ført noe godt ut av at det ble skrevet en skrivefeil. Eller slurvefeil. Da bloggen ble opprettet. Jeg kommer tilbake til det. Her er altså et eksempel på polsk mote:

Dette er et eksempel på typisk polsk mote. Jeg bryr meg ikke så mye om mote. Men selv vil jeg ikke gå i dette. Selv om det er moderne.

De har mye rart i Polen. Noe for en hver smak. Det kan jeg like. Vi er ikke alle like. Tenk hvor kjedelig det ville blitt. Det pleier alle foreldre å lærere å si. Inni er vi alle like. Det stemmer strengt tatt ikke. Men det er en annen sak. Det er noe for en hver smak. Noen liker å ha på mye klær, noen lite. Ved siden av denne motebutikken, fant vi denne butikken:

Dette er et fint eksempel på en butikk for folk som liker å gå med lite klær. Jeg liker ikke det. Men jeg er åpen for at andre liker det. Det er det fine med meg. Jeg er åpen om så mangt. Det har vært mye fokus på det i den siste tiden. Dette med åpenhet. Jeg vil gå foran med et godt eksempel. Jeg er åpen om mitt valg av klesstil. Og om at jeg ikke bryr meg så mye om sminke.

Jeg har ikke så veldig lyst til å skrive mer om polsk mote. Kanskje en annen gang. Det kan hende at jeg kommer til å skrive litt om polsk mat. Men ikke nå. Grunnen til at jeg kanskje kommer til å skrive litt om polsk mat, er ikke at jeg er så fryktelig opptatt av mat. Selv om jeg strengt tatt er det. Men det kommer jeg ikke til å blogge om. Dersom jeg skulle komme til å blogge om polsk mat, er det rett og slett fordi jeg har vært mye i Polen. Når man har vært veldig mye et sted, hender det at man har tatt mange bilder. Jeg har mange bilder av mat i Polen. Denne bloggen kan bli en fin arena for polske matbilder. Jeg skal tenke på det, og eventuelt komme tilbake til det i et senere innlegg.

Tilbake til temaet. Skrive feil. Skrivefeil. Eller slurvefeil. Feil, strengt tatt, kan føre med seg fine ting. Feil er en bra ting. Det kan åpne opp for mye. Det sies at men lærer av sine feil. I dette tilfellet sto det tivielle trivialiteter. Hva er egentlig tiviell? Det lurer jeg på. Det klinger ikke så dumt i munnen. Sånn egentlig. Høres litt ut som om man ikke kan si r. Det er nok fordi det skulle stått er r der, men det gjør det ikke. Det er nok en slurvefeil. Jeg tror det skulle stått trivielle trivialiteter. Det ville gitt mening. Tivielle trivialiteter gir ikke den sammen meningen. Men nå er spørsmålet. Skal det egentlig stå trivielle trivialiteter? Kanskje skal det heller stå trivelige trivialiteter. Jeg føler jo på sett og vis at disse trivialitetene er ganske trivelige. Men på den andre siden er det jo ikke sikkert de alltid vil være det. Strengt tatt er det ikke sikkert alt vil være så veldig trivielt heller. Jeg er veldig usikker nå. Vurderer om jeg skal skifte navn etter hva som står i hvert innlegg. I dag heter det trivelige trivialiteter. En dag heter det kanskje tvilsomme, trivelige eller utrivelige trivialiteter. Kanskje kommer jeg til å velge å skrive noe som ikke begynner med bokstaven t. Men det vil være litt dristig. Nå har jo denne bokstaven på sett og vis blitt en del av varemerket på bloggen min. Juni Hele Året.

 

4 tanker om “Over all forventning

    • Jeg burde kanskje ha nevnt det i teksten. Det at du var der. Men du er nevnt under bildet av Pjusken. Du er en av de som var til stedet, men ikke på bildet. Bildet viser bare Pjusken. Med du var der.

  1. «Det er et veldig fint tre på vei til Bø.»
    Min definitive favorittsetning. Kan jeg be om bilde? Timingen er jo god. Det er høst. Det er fint. Treet er høstfint nå. Siri ser sol. Supert, sier Ola.

    • Klart du kan få bilde. Det kommer ikke til å komme på «trykk» før på torsdag. Jeg skal ikke kjøre oppover før da. Men dersom du ønsker det, kan jeg sikkert ta bilde både på oppover å nedover turen. Det kan jo være både spennende og interessant å se hvordan treet forandrer seg i løpet av dagen. Jeg må huske å ta med meg kamera. Hvem vet, kanskje jeg finner noe annet uinteressant å ta bilde av når jeg er på høgskolen. Det blir spennende. Og fint. Blir nok en OK start på dagen å ta bilde av et tre. Det er et fint tre.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>