Har laget middag til frokost, men ikke spist den enda.

I dag våknet jeg før kl. 07.00. Selv om det er søndag i dag. Selv om jeg var ute i går. Ikke ute i den forstand at jeg var ute på tur i skogen. Eller i byen. Jeg var forsåvidt ute en tur i byen i går også. Sammen med lillebror. Vi spiste lunsj i byen. Det var en veldig lang kø på den kafeen vi var på. Den var så lang at jeg ikke orker å skrive om det. Det vil ta veldig lang tid dersom jeg skal beskrive både lengden og følelsen av å stå i en så lang kø på en lørdag på en kafé i Skien sentrum for å få en porsjon med mexikansk suppe med ost og rømme og nachos chips så jeg skriver ikke noe mer om den saken eller følelsen og frustrasjonen for ikke å snakke om rastløsheten og irritasjonen man føler når køen ikke beveger seg og når folk ombestemmer seg midt i bestillingen sin og jeg er tørst og lillebror kjeder seg. Dersom jeg skulle gått mer inn i detaljene og følelsene mine knyttet til dette, og dersom jeg hadde skrevet det på samme måte som setningen over, ville det blitt en veldig lang setning. Enda lenger enn den jeg allerede har skrevet. Det er ikke greit. Og det blir ikke fint. Punktum. Finale. Nei, med ute mener jeg ikke ute på tur i byen eller i skogen, jeg mener ute på byen. Det er en forskjell på å være ute i byen og ute på byen. På byen innebærer ofte inntak av alkohol. Og når man er på byen er det ofte på kvelden. Eller om kvelden. Eller natta. Man kan også være i byen på natta. Men jeg føler at det er riktigere å skrive på byen. Det er nok valgfritt. Heldigvis. Det er fint med alt som er valgfritt. Jeg var riktignok ikke så veldig på byen. Dvs. jeg drakk ikke så mye alkohol. Dersom du synes det er interessant, kan jeg fortelle at jeg kun drakk et glass vin. Det var kl. 19.45. Derfor synes jeg det var greit å kjøre bil da jeg skulle hjem. Da var klokka blitt ca. 00.00. Da er det greit. Ok liksom. Jeg ville ikke kjørt bil dersom jeg hadde drukket mer. Eller dersom jeg bare hadde drukket et glass, men klokka ikke hadde rukket å bli å mye som ca. 00.00. Siden jeg dro hjem rundt 00.00, betyr det at jeg ikke var så veldig ute på byen. Jeg var ute. Og det var fint. Og hyggelig. Noen tenker kanskje at jeg ikke hadde det hyggelig fordi jeg reiste hjem kl 00.00. Det stemmer ikke. Jeg reiste hjem fordi jeg var sulten. Og litt trøtt. Det skal man ta hensyn til. Ellers kan man begynne å tenke korte. Eller lange tanker. Det er ikke bra for hjernen. Det skrev jeg om i forrige innlegg. Uansett grunn, så våknet jeg klokka 07.00. Da drakk jeg et glass vann. Jeg bor fortsatt hjemme i huset til mamma. Der passer jeg lillebroren min. Jeg har skrevet litt om at jeg har drukket kaffe av en stor gul kopp. Med melk. Som jeg har varmet i en kjele (ikke kaffen, men melka). Mamma er veldig glad i farger. Og i hvitt. Veggene i huset er hvite. Alle sammen. Og det er mange vegger i dette huset. Noe av grunnen til det, er at huset har mange rom. Men det finnes også ting i andre farger. Blant annet kopper og glass. Også ganske mange av klærne til mamma har farger. Det liker jeg. Jeg har også klær med mange farger. Selv om jeg kanskje går mest i jordfarger for tiden, er jeg veldig glad i turkis. For eksempel. Da jeg drakk vann i dag klokka 07.00, drakk jeg av et glass som var blått. Jeg liker egentlig de glassa ganske godt. I tillegg til at de er blå, er de også gode å drikke av. Det er en viktig egenskap hos glass. Det at de er gode å drikke av. Det er ikke så vanlig å prøvedrikke av glass i butikken. Før du kjøper dem. Jeg har aldri gjort det. Selv om jeg har gjort mye rart.Jeg ser at jeg har skrevet feil. Det er ikke alle veggene som er hvite her i huset. Den ene kortveggen i stua oppe. Den er grå. Det er også stolene og gulvteppet, noen av putene og sofaen. Det høres kanskje kjedelig ut, men det er ikke så veldig kjedelig. Det er fordi de har litt ulik gråfarge. Hvitfargen på veggene er lik over hele huset. Jeg ble litt trøtt igjen etter at jeg hadde drukket vann av glasset. Glasset som både var blått og godt å drikke av. Derfor la jeg meg igjen. Da jeg sto opp igjen (da var klokka ca. 10.00). Da gjorde jeg noe du kanskje synes er litt rart. Jeg lagde middag. Jeg lagde middag til frokost. Jeg spiste den ikke. Jeg spiste knekkebrød med leverpostei til frokost. Men jeg lagde også middag når jeg lagde frokost. Men middagen skal jeg spare til middag. Den skal med andre ord ikke spises før den tiden man vanligvis spiser middag. Jeg har tenkt å vente til boren min kommer hjem. Det er kjedelig å spise middag alene. Skrekk og gru. Utropstegn. Utropstegn. !! Det ser ut som om jeg blogger. Eller skriver om mat. Som om det er noe jeg tenker på ofte. Noe som inngår i mine korte. Eller lange setninger. Det er nesten på grensen til å bli interessant. Det er nesten på kanten til å blogge, eller skrive om mote. Eller sminke. Eller kanskje trening. Det er skummelt, og ikke så fint. Men Ok, jeg innser at middag til frokost akkurat har blitt et tema i dette innlegget. Og det får være greit. Det jeg egentlig ønsker å formidle er at det kan være greit. Og nesten litt lurt å lage middag til frokost. Da er man ferdig med det. Men det er også mulig at det kan oppstå problemer og vanskeligheter med det. Det kan for eksempel være slik at man da går å tenker på den middagen hele dagen. Det kan være slitsomt. Og det er ikke sikkert det er så godt for hjernen. Jeg har ingen bilder av middagen jeg har laget. Men jeg har et bilde av polsk mat. Det kommer her

 

 

Dette er en reklame for pølser i Polen. Jeg har ikke spist pølser i Polen. Men jeg har spist mye annet i Polen. Blant annet pannekaker. Jeg har også spist biff, salat, pasta og mye, mye mer som jeg ikke husker nå. Ikke sist, men sist gang jeg var i Polen. Da spiste jeg Sushi ganske mange ganger. På Sushi Planet i Wroclaw har de veldig god Sushi. Det er mulig de har god Sushi andre steder også. Det kan jeg ikke svare på. Jeg vet heller ikke hvorfor jeg har skrevet sushi med stor S de fleste steder. Som om Sushi var et egenavn. Som om jeg spiste sushien Sushi, liksom. Bildet viser også Guro og Ingvild som viser oss polske pølser. Det er ikke så lett å se at det dem, fordi de står helt nedert i bildet, og det er ganske mørtk der.

Jeg er fullstendig klar over at det ser litt rart ut at innlegget er skrevet på den måten det er. Det bare ble sånn da jeg prøvde å redigere (forandre) på noe. Jeg klarte ikke forandre det tilbake. Men jeg synes egentlig det er greit. Det kan være fint med litt forandring en gang i blant. Det ser litt ut som et dikt. Jeg liker dikt. Det finnes mange fine dikt. Og mange som jeg ikke skjønner. Jeg synes det er morsomt å høre på folk som leser dikt for andre. For eksempel på en diktkveld. Eller en annen kveld eller dag, når det er mange som hører på. Når diktet er slutt, blir det helt stille. Lang pause. Alle trekker pusten. Og så sier de. Veldig svakt. Ahhh. Eller mmmh. Eller noe annet. De lager disse lydene etter at de har tenkt litt, etter at de har hørt diktet. Det er fordi de liksom skal ta inn det de har hørt, også må de uttrykke at de synes diktet var vakkert og at de forsto den skjulte symbolikken. Selv om de ikke nødvendigvis gjorde det. Det synes jeg er morsomt.

Jeg lagde forresten innbakte pannekaker med spinat og fetaost og mais og paprika, som skal gratineres med ost. Til middag, til frokost. Det er dumt at jeg ikke har noe bilde av det. Men på den annen side, har jeg jo bilde av en reklame for polske pøser og gratis ketchup. Jeg har også flere bilder av polsk mat, men de viser jeg ikke nå.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>