Litt om Ibsen og veldig lite om Grotowski

Ikke bli redd dersom du ikke vet hvem Grotowski er. Det er bare et få tall av dere som leser dette som vet hvem han er. Eller var. På den annen siden kan det være at majoriteten av dere som leser dette vet hvem han er. Eller var. Dersom jeg skal være korrekt. Han lever med andre ord ikke lenger. Grunnen til at jeg frykter at majoriteten av dere som leser dette vet hvem Grotowski er, er at dere er som meg. Dere tenker på teater (for de av dere som har lest «Stille dager i Mixingpart» av Erlens Lo, er det kanskje litt morsomt at jeg skriver at jeg tenker på teater). Men jeg tenker faktisk mye på teater. Jeg synes teater er interessant. Nå skal jo jeg ikke skrive så mye om interessante ting, men det er jo ikke sikkert at alle synes at teater er interessant. Eller at jeg synes at teater er interessant. Jeg skal ikke skrive så mye mer om Grotowski nå. Kommer litt tilbake til ham senere.

Nå skal jeg skrive litt om Ibsen. I dag har jeg tenkt ganske mye på Ibsen. Jeg synes det er fint med Ibsen. Jeg har tidligere skrevet at jeg liker å snakke om Ibsen. Det er fordi jeg av og til har en jobb som innebærer å snakke om Ibsen. Da er det fint at man liker å snakke om han. Det er fint å jobbe med ting man synes er fint. Jeg kan ganske mye om Ibsen. Mer enn mange andre kan. Det kan være lurt å kunne noe om Ibsen. Særlig hvis man skal spille TP eller andre kunnskapsspill. På spørsmål som handler om litteratur, er svaret ofte Ibsen. Eller Bjørnson. Eller Kielland. Eller Lie. Noen ganger er det også Hamsun, selv om han ikke var så stor liksom. Jeg liker Hamsun også. Ibsen var stor. Ikke av vekst, vel og merke. Det er også noe jeg vet. Han var 161 cm. Unyttig kunnskap tenker du. Kanskje det. Men bra kult da liksom. Bra kult å kunne svare dersom noen spør. Hvor høy var Ibsen? Jo, han var 161 cm. Han var mye lavere enn meg. Jeg er 176,5 cm. Jeg vet ikke hvor høy de ulike statuene som finnes av Ibsen er. Mange er høyere enn 161 cm. Noen er nok også lavere. Jeg vet heller ikke hvor mange statuer det finnes av Ibsen. Jeg tror det er mange. I Skien har vi iallefall en statue av Ibsen som jeg tror er høyere enn 161 cm. Den står i en park. Statuer gjør ofte det. Jeg har ikke noe bilde av den. Eller det vil si, jeg har et bilde av den, men bilde viser ikke hele Henrik. Det er dumt. Men jeg har et annet bilde av noe som ikke er en statue, men det er på en måte en statue. Eller et slags relieff, eller et eller annet. Det er heller ikke Ibsen. Her kommer det:

Dette bilde er fra Polen. Det er ikke Henrik Ibsen. Jeg tror ikke Henrik var i Polen noen gang. Han var i veldig mange andre land. Han var i andre land i 27 år. Han bodde også i Snipetorp gata nr. 27. Jeg er usikker på om tallet 27 går igjen i diktningen hans. Jeg tror ikke det har blitt forsket på. Jeg tror det er tilfeldig dette med tallet 27. Bilde viser et bilde eller et slags merke som skal fortelle oss at Grotowski bodde der. Eller jeg tror ikke han bodde der egentlig. Jeg tror bare han hadde sitt teaterlaboratorium der. Personen på bildet skal forestille Grotowski selv. Eller Jerzego Grotowakiwgo, som han heter her. I Polen bytter de på en måte navn og skrivemåte på navnet sitt hele tiden. Det er veldig slitsomt. Jeg velger å skrive Grotowski. Man kan også skrive Grotowskij. Eller Grotowskiego, som det står her. Det Ibsen og Grotowski hadde til felles, var at de tenkte på teater. De hadde nok flere andre ting til felles også.

Det er litt rart at jeg bor i Norge. Og til og med i Skien. Og at jeg ikke har bilde av Henrik Ibsen. Men jeg ser han nesten hver dag, så jeg trenger liksom ikke bilde. Da er det mer stas å ha bilde av Grotowski. I Skien liker vi Henrik Ibsen veldig mye. Vi vil helst at alt skal hete noe med Ibsen. Det er mange ting og steder her i Skien som heter noe med Ibsen. For eksempel Teater Ibsen. De spiller ikke bare Ibsen på teater Ibsen. Men det gjør ikke noe. Vi har Ibsenhuset. Det er et kulturhus. De spiller ikke bare Ibsen der heller. De har også konserter. Noen ganger i foajeen og andre ganger i noen av salene. De salene har navn som er tatt fra Ibsens diktning. Vi har blant annet Dovergubbenshall, Peer Gynt salen, Terje Vigen. Det er også flere mindre rom, som vi ikke egentlig kan kalle saler.De har også navn som er relatert til Ibsen. For eksempel Eyolf og Hedda. Jeg tror ikke de har en sal som heter Hedvig. Men vi har to skulpturer i Skien. Vi har mange skulpturer i Skien. Men to av de heter Hedvig og Eyolf. Det er to karakterer fra to ulike skuespill. Vildanden og Lille Eyolf. Jeg har faktisk bilde av dem. Det er ikke fra Polen. Bilde kommer her:

På dette bilde holder Hedvig en pistol i hånda. Det kan se ut som om hun er i ferd med å skyte vildanden. Det er hun også. På dette bilde. I virkeligheten skyter hun ikke vildanden. Hun skyter seg selv. Men egentlig er ikke det i virkeligheten. Det er i skuespillet. Vildanden. Men i virkeligheten, sånn på ordentlig, har ikke Hedvig en pistol i hånda. Altså, skulpturen av Hedvig har ikke en pistol i hånda. På bilde kan det se ut som om hun har det. Det er fordi hun har det. Jeg har laget en pistol som jeg har festen i hånda hennes. Det ser veldig ekte ut. Det er flere år siden jeg gjorde det. Det var på en måte et kunstprosjekt. Vi hadde om stedsspesifikk kunst på skolen. Jeg lurer på hva som hadde skjedd dersom Hedvig hadde skutt Vildanden. Nesten helt bakerst til venstre kan du se litt mer enn halvparten av Henrik Ibsen. Det var den statuen jeg refererte til over. Den som jeg tror er høyere enn 161 cm. Parken som statuen står i, heter Ibsenparken. Bak parken ligger Festiviteten. Før var det holdt Teater Ibsen til der. Det gjør de ikke lenger. Vi har også en trapp her i Skien. Den heter Ibsen trappa. Den er veldig lang. Derfor har man skrevet flere av Ibsens replikker på trappetrinnene. Det er fordi de som går i trappa skal få kjennskap til Ibsens dramatikk når de må ta pustepauser på vei opp. Replikkene får ikke samme funksjon når man går ned trappa. Da må man i så fall stoppe opp og snu seg for å lese. Jeg tror ikke det er så mange som gjør det. Jeg gjør det ikke, og det er helt greit. Jeg vet heller ikke hvor mange trappetrinn trappa har. Men det er mange. Dette er forresten det bildet jeg skrev om tidligere, det som bare viste halve Henrik Ibsen. Heldigvis viser det hele Hedvig. Før hun skjøt seg.

Jeg har også et bilde av Lille Eyolf. Det kommer her:

Her ser du lille Eyolf. Han har en livbøye rundt halsen. Det er for at han ikke skal drukne. I virkeligheten. I virkeligheten i skuespillet, har han ingen livbøye. Derfor drukner han. Nå kan han ikke drukne. Skulpturen av Lille Eyolf har heller ingen livbøye på ordentlig. Det er jeg som har laget den. Tenk om han ikke hadde druknet. Det var lumpent gjort av Henrik å la Lille Eyolf drukne. Han hadde ikke gjort noe galt. Ibsen gjorde av og til lumpne ting mot karakterene sine. Bak Lille Eyolf kan du se Hedvig. Du kan også se Vildanden. Du kan ikke se en hund. Det kan du i virkeligheten. Hedvig har ikke pistol på dette bilde.

Nå har jeg skrevet litt om at det er mange ting i Skien som heter noe med Ibsen. Jeg synes det er helt greit. Det er ikke alle som synes det. Det er noen som er litt lei av Ibsen. Noen synes også at Ibsen er veldig, veldig, veldig viktig, og at vi ALDRI må tulle med Ibsen. Dersom de noen. Eller den noen. Hvem som helst. Dersom det er noen som synes noen gjør noe upassende i Ibsens navn, da burde den personen skrive leserinnlegg i avisa. Helst mange ganger. Det kan hjelpe vedkommende til å få ut litt frustrasjon. Det hjelper ofte å skrive.

I dag har jeg på en måte jobbet litt med Ibsen. Eller det er ikke helt korrekt. Jeg har jobbet litt med å forberede meg til å jobb litt med Ibsen i morgen. Skal jo ikke akkurat jobbe med Ibsen, egentlig. Det er noe som heter Peer Gyntiaden. Jeg skal ikke skrive noe særlig mer om det. Det handler ikke så mye om Ibsen. Det handler mer om idrett. Og om folkehelse, liksom. Det er veldig inn fortiden. Dette med folkehelse. Ibsen har skrevet et stykke som heter «En Folkefiende». Det handler på sett og vis litt om folk og om helse. Ibsen er alltid aktuell.

Jeg har ikke begynt å strikke på te-ryggsekken enda. Dersom noen skulle komme til å lure på det. Jeg har heller ikke drukket kaffe av den store gule koppen. Den som jeg drikker kaffe av når jeg er hos mamma. Men jeg har drukket kaffe i dag. To kopper. To kopper kaffe av en svart kopp. På kafé. Ikke på Stocmand. Jeg har vært på Stockmand i dag også. Da drakk jeg grønn te. Koppen var hvit. De har bare hvite kopper på Stockmand. De har også bare gjennomsiktige glass. Jeg tør ikke si hvilken kafé jeg drakk kaffe på. Derfor sier jeg det ikke. Det synes jeg egentlig er helt greit. Jeg kan dele mye med dere, men ikke alt.

 

En tanke om “Litt om Ibsen og veldig lite om Grotowski

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>