Om blogging og brevvennskap….

Jeg har prøvd å begynne å lese blogger. Andres blogger, altså. Min egen blogg leser jeg ganske mye. Egentlig. Ikke fordi jeg nødvendigvis synes den er så veldig bra. Eller morsom. Eller interessant. For det er den iallefall ikke. Håper jeg. Det er i så fall ikke meningen. Det er interessant. Grunnen til at jeg har forsøkt å lese andre blogger, er rett og sett fordi jeg prøver å forstå hvordan man egentlig skal gjøre det. Blogging, altså. Jeg prøver å lære meg blogg reglene. Hva skriver man om? Hvordan gjør man det, liksom? Hvordan skal en blogg se ut? Jeg har så uendelig mange spørsmål. Jeg har forsøkt å finne noen blogger som minner om min. Det hadde vært fint å ha noen å snakke med. Noen å dele erfaringer med. Derfor googlet jeg «uinteressante blogger». Det var interessant. Det første som kom opp, var årets mest interessante og besøkte blogger. Det var jo ikke det jeg ville ha. Jeg syntes det var rart. Jeg synes det fortsatt. Det er litt lumpent gjort av google. Dessuten. Dessuten var det ikke en gang årets. Det var de mest interessante og leste bloggene fra 2009. Oh my god og herre gud. Liksom. So far out. På en måte. Så retro liksom. 2009! OMG. (Jeg er tilbake til å utforske fjortis språket. Sånn, nå er jeg ferdig med det).

Jeg fikk med andre ord ikke så mye ut av det. Derfor har jeg måttet lese blogger som liksom er interessante. Jeg skriver liksom. Det er både bevisst og gjennomtenkt. De er liksom interessante. Liksom. Liksom. Liksom. Jeg synes liksom ikke det så interessant, jeg. Men det er liksom bare min mening. Men en ting har jeg skjønt. Det er en ting som jeg har gjort feil. Eller. Det vil si; jeg har ikke gjort det i det hele tatt. (Jeg vet ikke om jeg skulle bruke semikolon der. Det spiller ingen rolle. Jeg kan bruke hvile tegn jeg vil. Men jeg synes det er litt spennende med semikolon). Det jeg ikke har gjort, som jeg forstår at man gjør. Det er å skrive en sånn «kontakt meg» greie. Der skriver man e-post adressen sin. Så kan folk kontakte deg. Elektronisk post. Jeg synes det er veldig fint med e-post. Ganske praktisk. Det er greit med alt som er praktisk. Alt som går fort. Det er enkelt og greit. Men det er ikke veldig hyggelig. Jeg liker det som er hyggelig. Jeg liker kontakt. Mest med mennesker. Men det er også praktisk at vi har andre kontakter. For eksempel sånne kontakter som gjør at vi får strøm. Og andre ting. Jeg vet ikke hvilke ting det skal være. Jeg bare vet at kontakter har litt med strøm å gjøre. Her har jeg fotografert noe som har med kontakt å gjøre:

Dette er en kontakt. Eller det er kanskje ikke det. Det er litt vanskelig dette med kontakter. Jeg vet ikke helt hva som er hva. Dette er kanskje det som man kaller for støpsel. Det spiller ingen rolle. Jeg har fotografert noe som på en måte henger fast i veggen. Det er veggen i min leilighet. Eller, leiligheten er ikke min. Jeg leier den. Den henger fast i veggen i den leiligheten som jeg leier. Den har med strøm å gjøre. Den er veldig praktisk. Strøm er praktisk og fint på flere måter. Men jeg liker også stearinlys. Også får jeg ved av pappa. Men det er praktisk med både strøm og kontakt når jeg skal lade mobiltelefonen min. Den er praktisk når jeg skal kontakte folk. Det er noe av grunnen til at jeg har tatt dette fotografiet. Det er med andre ord jeg som er fotograf. Pappa er også egentlig fotograf. Men har tar ikke så mye bilder lenger. Det er også helt greit. For meg.

Her har jeg puttet inn kontakten i kontakten. Eller kontakten i støpselet. Eller et eller annet. Jeg vet ikke helt hva det egentlig heter. Det som jeg har fotografert. Får å ikke si noe. Eller skrive noe feil. Skriver jeg bare at jeg har plugga inn laderen. Jeg har plugga inn en lader. Det er laderen til min mobiltelefon. Jeg har ikke plugga inn mobiltelefonen i den laderen som jeg har plugga inn i veggen i den leiligheten som jeg leier. Grunnen til det, er at mobiltelefonen min har nok strøm nå. Det er praktisk. Og veldig greit. Mer enn OK, liksom. Det var ikke nødvendig å plugge inn mobiltelefonen i laderen. Jeg skriver ikke merke på laderen. Eller på telefonen. Det er samme merke. Det er jeg som er fotograf.

 

Egentlig så var det ikke meningen at jeg skulle skrive så mye om slike kontakter som handler om strøm. Støpsler i veggen. Jeg er mer opptatt av kontakt mellom mennesker. Hyggelig kontakt mellom mennesker. Jeg synes e-post er praktisk. Og lurt. Og egentlig veldig greit. På en måte. Men det er ikke nødvendigvis hyggelig. Brev derimot. Det er hyggelig. Veldig hyggelig. Mer enn Ok og greit på en gang. Derfor vil ikke jeg oppgi min e-post til deg. Hvis du på død og liv vil kontakte meg (noe jeg synes vil være ille trivelig (jeg har vært mye i Fredrikstad. Derfor tar jeg meg friheten til å skrive ille trivelig. For de av dere som ikke forstår den flotte dialekta de har i Østfold, kan jeg bare fortelle dere at ille betyr veldig. På en måte. Det er jo helt logisk). Hvis du vil kontakte meg. Noe jeg synes vil være ille trivelig, så kan du skrive et brev til meg. Ja, du leste riktig. BREV. POST. God gammeldags brevpost. Det er sånn du får i postkassa. Dersom du har en postkasse. Jeg har en postkasse. Det står navnet mitt på den. Jeg får ofte post. Det hender det er fra Nav. Eller en bok jeg har glemt å avbestille. Det hender. Det hendte i dag. Det hender også at jeg får bøker som jeg har bestilt. Jeg er veldig glad i bøker. Men det er dumt å bestille bøker sent på natta. Etter at du har drukket vin. Det skriver jeg ikke noe mer om. Selv om jeg får både bøker og post fra Nav. Eller andre. Betyr ikke det at jeg ikke har lyst på mer post. Jeg har lyst på sånn hyggelig brevpost. Jeg tror jeg trenger en brevvenn. Jeg kjenner at en brevvenn vil være godt for meg. Og kanskje også for den som sender brevet. Jeg har ikke skrevet så veldig mye om meg selv i denne bloggen. Derfor er det ikke sikkert du vet om du vil være min brevvenn eller ikke. Det er grunnen til at jeg nå vil presentere meg litt. Liksom. Jeg vil nå spørre om du vil være min brevvenn. Nå skriver jeg litt om meg selv. Her kommer det:

Hei, 

Jeg heter Juni. Jeg er 28 år gammel. Vil du være brevvennen min? Du synes kanskje det litt barnslig med brevvenner. Litt lite seriøst, liksom. Vel, da kan jeg bare si deg en ting. Det synes ikke jeg! Jeg synes at brevvennskap er veldig seriøst. Selv om jeg kanskje ikke oppfattes som seriøs akkurat nå, så kan jeg bare si deg at det er jeg! Så det, så! Jeg liker å gå tur. Og å svømme. Jeg tenker mye på teater. Og på andre ting. Jeg tenker både korte. Og lange tanker. Ofte. Egentlig er jeg student. 50%. Det spiller ingen rolle hva jeg studerer. Egentlig. De andre 50 prosenta av livet mitt, skal jeg liksom ikke gjøre noe. Det gjør jeg ikke. Jeg gjør mye. Jeg jobber med mange ting. Egentlig. I den ene jobben. Eller egentlig to av jobbene, snakker jeg med mennesker. De er voksne. De snakker mye og jeg snakker litt. Det er fint. Jeg liker både å snakke og å høre på. I den tredje jobben min snakker jeg mer med barn. Også leker jeg med dem. Ofte må jeg si ting som dette: «Hysj, hysj. Stå rolig. Hørte du hva jeg sa nå?». Det er veldig ofte de ikke hørte hva jeg sa. Det er typisk. Jeg jobber ikke i barnehage eller skole. I den fjerde jobben snakker jeg ofte om Ibsen. Noen ganger jobber jeg også med andre ting. For eksempel meg selv. Det er like viktig å jobbe med seg selv, som for selg selv. Selv om begge jobbene kan være litt kjedelige. Det er viktig å kunne være selvstendig. Det er jeg. Jeg liker alle jobbene mine. Selv om jeg liker å snakke. Liker jeg også å skrive. Brev. Også strikker jeg. Ganske mye. Egentlig. Det er fint hvis du har lyst til å bli brevvennen min. Du trenger ikke like de samme tingene som meg. Bilde = svar. Jeg synes også det er veldig fint. Både fint, hyggelig og mer enn bare greit og Ok, liksom, dersom du skriver på brevpapir. Men det er ingen tvang. Du kan sende brevet hit:

Juni Raak Høiseth (det er meg)
Herman Baggersgate 24,
3717 Skien.

Jeg håper å høre fra deg. Det ville vært ille trivelig. 
Ps. Du kan også sende kort. Hvis du bor i Porsgrunn. Eller i Fredrikstad. Eller andre steder, kan du godt sende kort fra hjemstedet ditt. Da kommer jeg til å smile. Det er fint.
 

6 tanker om “Om blogging og brevvennskap….

  1. Tips på blogg: http://frkfigenschou.blogspot.no/ hun er en venninne fra Kirkenes. Har ikke lest henne på en stund, men for noen år siden skrev hun mye om ting hun lurte på. Hun er vel nærmere deg enn meg i alder. Kunstnersjel, som deg! God fornøyelse!

    • Den bloggen tror jeg at jeg kan like. Har sett litt på den nå. Selv om jeg ikke leser så mange blogger, kan det hende jeg kommer til å lese den. Fra tid til annen. Du skal ikke se bort fra det.

  2. Det finnes mange kontakter. Og støpsler. Støttekontakter. De er kjekke å ha når man trenger støtte. Og strøm. Og så hudkontakt. Jeg er sikker på at du får deg noen brevvenner; med frimerke på. Kanskje fra Kina. Eller Klyve.

    • Jeg har alltid frimerker i lommeboka. Det kan være lurt, dersom jeg plutselig vil skrive brev. Eller kort. Jeg skriver ofte kort. I bloggen skriver jeg ganske langt. Noen ganger. Selv om det er langt, er det også kort. Det er litt rart. Kort og langt på en gang. Jeg vet ikke hva det er mest. Kort eller langt. Men det har ikke frimerke. Det er greit. Jeg blir veldig glad om jeg får brev fra Kina. Eller Klyve. Eller Kongsberg. Det er også greit og OK om det er kort. Et kort brev. Eller et postkort. Kontantstøtte kan også være greit. Men det er en annen sak.

  3. Det heter støpsel. Det på veggen altså. Den enden som sitter fast på støvsugeren heter stikkontakt. Det har jeg lært. Utenat.

    Jeg skriver dette fordi jeg er uenig. I at den på veggen skal hete støpsel. Selv om den gjør det. Jeg synes ikke den burde hete det. Jeg synes at den på veggen burde hete stikkontakt. Det gjør den altså ikke. Men jeg er enig i at den på støvsugeren ikke kan hete støpsel. Hva er nå det for et ord, forresten? Støpsel, liksom. Støpsel høres ut som noe firkanta. Eller iallfall noe mer firkanta enn den på støvsugeren.Og det er den jo. Det skal de ha.
    Semantics, asså.

    • Det er godt å vite at du vet at det heter støpsel. Selv om det er et rart ord. Støpsel, liksom? Støpselen, eller støpselet. Eller hva det nå heter. Greia. Sitter fast i din vegg. På en vegg i en leilighet som jeg leier i et hus som er ditt. Bare så du vet det også. Du vet ganske mye, du. Det synes jeg er fint, greit og mer enn bare OK. Greit å vite, liksom.

Legg igjen en kommentar til P. E. Andersen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>