Om reker. Reker baklengs. Og hummer.

Det er ikke juni hele året. Dessverre. Jeg kunne ønske at det var juni hele året. Det er det ikke. Men. Jeg er Juni. Juni hele året. Det er fint. Det hadde vært litt rart, en smule dumt, liksom, dersom jeg ikke var Juni hele året. Litt rart på en måte.Tenk om jeg liksom ble desember når det var desember. Eller november når det ble november. Tenk hvis jeg var oktober nå. Heldigvis er jeg ikke det. Jeg er Juni. Det er jeg ganske sikker på. Tror jeg. Jeg vet ikke helt. Det er ikke alltid godt å vite hvem man er. Jeg tror det kalles identitetskrise. Det er mange som går igjennom identitetskriser. Det finnes mange andre slags kriser også. 40-års krisa. For eksempel. Jeg har ikke hatt den. Enda. Jeg tror ikke jeg gleder meg til den. Det finnes også krisesentere. Dit kan man dra hvis alt er krise. Det er bedre å dra dit, enn å dra på kjøpesentre. Kjøpesentre er vanskelige. Jeg får nesten en krise av å måtte dra på slike steder. Kjøpesentre er sjelden hyggelige steder. Jeg liker det som er hyggelig. Det som er fint. Og det som er vakkert. Det er ikke kjøpesentre! Kjøpesentre er steder for mannen i gata. Den mannen. Eller kvinnen i gata, som ikke vil gå i gata. Selv liker jeg å gå gatelangs. Særlig når det er juni. Eller juli. Eller mai, og noen ganger august, og til og med september. Av og til. Jeg liker å gå gåtelangs når det ikke er kaldt. Når det ikke er kaldt, er det gjerne varmt. Det er ganske logisk. Egentlig. Når det er varmt får jeg ofte lyst på reker. Jeg er veldig glad i reker. Derfor kunne jeg ønske at det var juni hele året. Jeg skulle gjerne reket gatelangs hele året, men det er bedre å reke gatelangs og å spise reker i juni, enn i oktober. Jeg spiste reker i går. Selv om det er oktober. Jeg har reker i kjøleskapet. De er i lake. Reker i lake er ikke så godt. Egentlig. Reker i lake kan kun brukes til noen ting. For eksempel sammen med avokado. Da får du i deg både fett og proteiner. Nok om det. Jeg skal ikke blogge om mat. Som om mat er noe jeg tenker mye på, liksom. Nei, huttemegtu. Selv om jeg ikke skal blogge om mat, føler jeg meg ikke helt ferdig med rekene enda. Det er så mye som er fint med reker. Reker er så mye mer enn bare reker , liksom. Reker er også majones. Og loff. Og sitron. Jeg er veldig glad i sitron. Reker er ikke bare det heller. Reker er også tomflasker. Eller bokser. De flaskene, eller boksene, som har blitt tomme, har tidligere vært fylt med noe. Dette noe kan for eksempel være hvitvin. Eller øl. Dersom det er bokser som er tomme, er det trolig øl som har vært i boksene. Det er ikke så vanlig med vin i bokser. I alle fall har ikke jeg vært så mye borti det. Det finnes sikkert vin i bokser også, men jeg forbinder ikke det med reker. Derfor ser jeg ikke relevansen av å blogge om det. Reker blir reker baklengs. Det er kjekt å vite. Ganske greit, egentlig. Fint og mer enn ok. Jeg har ikke noe fotografi av reker. Men jeg har fotografi av hummer. Jeg velger å vise dette fotografiet, selv om jeg ikke skal blogge om mat. Som om mat er noe jeg tenker, eller har tenkt mye på i livet mitt. Her kommer et fotografi av hummer:

Her er et fotografi av hummer. Hummer er ikke reker. Reker blir reker baklengs. Hummer blir remmuh. Remmuh er ikke et vanlig norsk ord. Når du sier remmuh, kan det nesten høres ut som om du skal remulade, men at du ikke fullfører ordet. Jeg pleier ikke å si remulade så ofte. Når sant skal sies, er jeg ikke så veldig glad i remulade. Men jeg synes at remmuh er et ganske festlig ord. Et ord som er mer enn ok. Remmuh, liksom. Remmuh. Det er jeg som har fotografert hummer. Eller remmuh, dersom du skal uttale det baklengs.

 

Fotografiet over viser hummer. Eller remmuh, dersom det skal uttales baklengs, før noen har begynt å spise av den. Jeg har også noen fotografier av hummer. Eller remmuh, i andre farger, fasonger og varianter. Jeg kommer til å vise noen av de fotografiene. Jeg kommer ikke til å si. Eller skrive så mye mer om det. Noen synes at jeg skriver veldig lange bildetekster. Jeg tror jeg kommer til å fortsette med det, men jeg skal ikke skrive så veldig lange bildetekster på de fotografiene jeg skal vise nå. Jeg kan bare fortelle  dere at vi lagde et veldig godt måltid som bestod av ganske mye hummer. Eller remmuh. Dersom du skal uttale det baklengs. På et av bildene har Håkon og Mette Marit sneket seg inn. Det var hyggelig å ha dem på besøk. Det hender at folk ler når de ser dem. Særlig i slike sammenhenger. Jeg synes det er veldig godt med hummer. Selv om hummer ikke er reker. Hummer kan også være loff. Og sitron. Og tomme flasker, eller bokser. Eller fulle. Men hummer er ikke hummer baklengs. Det er reker. Det synes jeg er morsomt. Helt greit og mer enn det. Her kommer det flere fotografier av ting som handler om hummer. Jeg skriver ikke noen bildetekst. Det holder at dere vet at alt dreier seg om hummer.



 

 

 

 

Jeg har egentlig mange fler fotografier av ting som kan relateres til hummer. Men nå skal jo ikke jeg blogge om mat. Derfor gjør jeg ikke det lenger. Ferdig. Punktum. Finale.

Egentlig har jeg lovet at jeg skulle blogge om andre ting også. I dette innlegget. De tingene som jeg ikke har nevnt i innlegget, men som jeg egentlig lovet at jeg skulle blogge om, er følgende:

1. Tv-aksjonen
2. Bilringer
3. Førsteinntrykket av Ida
4. Dorullkjerne

Nå har jeg nevnt at jeg ikke har blogget om det jeg sukke blogge om, har jeg blogget om det. Det ble litt hummer og kanari.

2 tanker om “Om reker. Reker baklengs. Og hummer.

  1. Reket du bakelangs i oktober, eller gatet du inne? Og spaserte fra rom. Til rom. Da du spiste hummerne. Som egentlig var reker. Bortsett fra på bildet.Spørsmålstegn.Og selv om reker er det samme begge veier; eller gater. så blir de ikke helt det samme. Om du spiser dem fra andre siden. Og jeg synes at du skal tilføye på listen. Om å blogge litt om den. Servietten med Mette Marit. Hun har reket gatelangs. Og kanskje humret. Fra rekeland. Til hele kongeriket.

  2. Ler høyt. Og rermuh inni meg. Baklengs. Jeg reket ikke bakelangs i oktober. Jeg reker heller ikke baklengs i oktober. Selv om. Det kanskje ville vært bedre. Baklengs enn forlengs. Jeg har en kropp. Som er full. Av vondt i muskler; og annet. Kanskje er det bedre å reke baklengs i bakker. spørsmålstegn. Tenker lenge. Reker er ikke så morsomt når du bøyer de framover. Da blir de reket. Jeg har laget en sang. En gang. Om substantiv og verb. Og adjektiv. Det hadde vært gøy om reker var et stort og høyt adjektiv, liksom. Det er det ikke. Det synes jeg er dumt og leit. Sangen hadde melodien til Fragle; sangen. Jeg lærte den til en hel 6.klasse. Nå kan de alt om verb. Substantiv. Og adjektiver. Det synes jeg er greit og mer enn ok. Liksom. Mette Marits reking, blir litt som et eventyr. Det er litt som H.C Andersen. Liksom. Det er ikke P;E Andersen. Liksom. Det er dumt. For deg. Men du er litt mer meg. Nå. Litt mer Juni hele året. Liksom. Det synes jeg er morsomt, greit og mer enn OK. Jeg remmuh inni meg. Jeg liker også å bake. Selv om sangen ikke har blitt spilt på Da Capo. Enda. Grunnen til det er at Da Capo ikke går på TV lenger. Tror jeg. Jeg har ikke TV. Og. Vil ikke ha det. Det er veldig OK.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>