November er trist. Juni trøster november.

I dag tenker jeg. Altså, er jeg i dag. Jeg var i går også. Noen ganger er det godt å være. Ære være gode dager. Det regner i dag, men det er greit og OK. Selv om jeg ikke liker regn. Så veldig mye. Egentlig. Men det er ikke lenger juni. Selv om jeg er Juni, og selv om jeg hverken har spist hummer eller reker på en stund. Nå er det november. Da er det OK og litt greit at det regner. Det er nesten obligatorisk, på en måte. At det regner. Liksom. Det skal liksom være sånn.

Jeg har ikke noe fotografi av regn. Eller av november. Men jeg har et fotografi av et bilde. Eller flere bilder. På en måte. Som ligger på et gulv. Gulvet er nede hos mamma. I første etasje. Det er litt rart det der med første og andre etasje hjemme hos mamma. Begge etasjene er på bakkeplan. Du tenker kanskje at det ikke går an. Men der tar du feil. Huset er bygd i en bakke. På en måte. Huset har to innganger. Eller utganger. Alt etter som om du går inn eller ut. Begge inngangene. Eller utgangene er på bakkeplan. Det kan være greit dersom du ikke liker å gå i trapper. Jeg synes det er OK med trapper. Derfor er det både fint og greit og mer enn OK at det er trapp inne i huset til mamma. Vi må gå i trapp for å komme fra andre til første etasje. Eller fra første til andre etasje. Alt etter som hvilken etasje du skal til. Eller kommer fra. Det er rart at det er trapp mellom etasjene. Siden begge etasjene er på bakkeplan. Jeg synes det er fint.

November er trist og mørk. November er deprimert. Og melankolsk. November er usikker. November vet ikke helt hvem han er. Eller hun. Er november en han eller en hun? November vet ikke. November er ganske mye skorpion. Det er mange som ikke liker skorpioner. Jeg synes skorpioner er skumle. Det finnes skorpioner i juni også. November føler seg som ingenting. Er det ingen som liker meg?,  tenker november. Hvem er jeg egentlig?, tenker november. November tenker korte. Og. Lange tanker. Hvem er jeg egentlig. Spørsmålstegn. Tenker november en gang til. Og enda en gang tenker november at ingen liker han. Eller hun. Hvem er november? November føler seg lang. Lenger enn alle andre. Stakkars november. November har vrangforestillinger. Det er ikke lett å være november. November speiler seg selv i vannet. Eller isen. Og tenker: Jeg er for lang. Det er ingen som liker meg. November har dårlig selvtillit. November klarer ikke  å se at han. Eller hun. Ikke er lenger enn andre. Faktisk. Faktisk er november like lang som de fleste andre. November og juni er like lange. Noen er lenger. Og noen er kortere. Men det er greit, og OK. Mer en OK også. Egentlig. Egentlig helt greit og fint. Juni synes det er fint at ikke alle er like. November er usikker. November tviler. November tviler på om han. Eller hun. Er høst eller vinter. Er jeg høst eller vinter?, tenker november. Spiller det noen rolle. Spørsmålstegn. Sier juni. Men det er lett for juni å si. Juni er alltid sommer. Juni er heldig. November ser opp til juni. Alle liker juni, tenker november. Selv om det også kan regne i juni.

1. november er lei seg. Og ser mørkt på livet. Selv om barna fortsatt er glade. Fordi de fikk masse godteri. I går. På halloween. November klarer ikke tenke positivt. I morgen blir de kvalme, tenker november. Om barna som har spist for mye godteri. Det er vanskelig for november. Stakkar november, tenker juni. Mai og juli tenker det samme. Til og med februar tenker det. Stakkar november. Stakkar. Stakkar. Stakkar november. November gråter. Og november skammer seg over det. Du trenger ikke skamme deg over å gråte. Hvisker juni til november. Mai og juli hvisker det samme. Og februar sier det høyt. Til og med. Du skal gråte november. Sier februar. Juni synes det er greit at november gråter.

Jeg har fortsatt ikke noe fotografi av regn. Eller av november. Men jeg har et fotografi av lys i en black box. I denne sammenhengen er dette litt symbolsk. Liksom. Vi kan forestille oss at black boxen er november. Liksom. Og lyset er juni. Det blir liksom som om juni lyser opp november. Det synes jeg er fint, greit og mer enn det også. Det er jeg som har fotografert lyset i black boxen. Jeg husker ikke hvorfor jeg gjorde det. Men jeg vet at jeg har gjort det. Jeg velger å kalle bildet for «lys i mørket». Har egentlig lyst til å gi det undertittelen «det er lurt med refleks». Men når sant skal sies, så synes jeg kanskje det vil bli litt teit. Ødelegge den poetiske tittelen. Liksom. Lys i mørket….. Jeg lar det ligge litt i lufta. Smake litt på tittelen. Orda. Lys i mørket….. Det er fint.

I dag er det både greit og OK at det regner. Det er en god dag. Selv om det regner. Ære være gode dager. Ære være himmelen som åpner seg. Amen. Det kan ikke være juni hele året. Det er greit. Både helt greit og OK på en gang. November vet at det stemmer. Egentlig. Men november er melankolsk. Av natur.

2 tanker om “November er trist. Juni trøster november.

    • Tusen, tusen takk :)
      Jeg blir så glad for fine tilbakemeldinger.
      Jeg kan love at det kommer mer. Utropstegn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>